17.-19. Mars holdt Riksantikvarens verdiskapingsprogram samling i Odda, hvor Porto Franco deltog sammen med de 10 andre søsterprosjekter. For en som ikke hadde vært i Odda før, var det en fascinerende opplevelse å se det miljø som Odda-prosessen arbeider i og med. Hele Hardanger og Oddas geografiske plassering fremstår som idealtypiske scene for et norsk nasjonalromantisk maleri (i hvert fald i en danskers øyene). Det fascinerende er at denne ramme imidlertid sprenges med industriens plass i byen. Fra et estetisk blikk fremstår Tyssedal kraftstasjon og den nedlagte industritomt i Odda som nesten abstrakte og surrealistiske skulptur-installasjoner som forvridder den romantiske fortelling om det ideelle norske livet i bunden av fjorden. På en baggrunn av en nasjonalromantisk harmonisk forening av natur og kultur, settes historien om industriens modernisering av Norge, kulturens utnyttelsen av naturen og klassekampens konflikter.
Odda fikk meg til å tenke på sosiologiske teorier av Tim Ingold om timescape og landscape - om hvordan natur og kultur alltid griper dynamisk og dypt inn i hinandens utforming gjennom tidens utvikling - og på Thomas Højrup kobling av kulturlandskaper til teorier om statenes gjensidige kamp om økonomisk overlevelser og politisk anerkjendelse. Odda viser med tydeligheten viktigheten av disse teorier. Med sine potente fjelde, dype fjord og store industribygg fremstår byen som en levende fortelling om tilblivelsen av Norge som et moderne I-land med dets romantisk forestilling om nasjonal kultur. Med denne baggrunn har verdiskapingsprogrammet i Odda en utrolig spennende og stor kulturhistorisk ressursbank for sitt prosjekt.Se i øvrig Thomas Højrup "Fra endring til erfaring i Danmarks kulturarv og kulturmiljø" i Kulturmiljø red. av Carlsberg & Christensen (2003). og Tim Ingold (2000): Perception of the environment
